Forkjøpsrett i borettslag: slik kan du tape en budrunde du har vunnet
Skrevet av Grace · Publisert · Sist oppdatert
Slik virker forkjøpsrett: hvem har den, hvilke frister gjelder, og hva som skjer med budet ditt hvis den brukes.
Du vant budrunden. Megleren gratulerer. Så kommer meldingen noen dager senere: forkjøpsretten er brukt, og leiligheten går til en annen. Du hadde høyeste bud, og du får den likevel ikke.
Dette er en av de mest opprivende opplevelsene i det norske boligmarkedet, og den rammer nesten alltid folk som ikke visste at det kunne skje. Her er hvordan forkjøpsrett faktisk virker.
Hva forkjøpsrett er
Forkjøpsrett er en rett for andelseiere i borettslaget, eller for andre som er nevnt i vedtektene, til å tre inn i kjøpet ditt på de vilkårene du har avtalt. Den følger ikke automatisk av loven. Burettslagslova § 4-11 slår fast at reglene i §§ 4-12 til 4-21 gjelder dersom det følger av vedtektene at andelseiere eller andre har forkjøpsrett når en andel skifter eier. Står det ingenting om forkjøpsrett i vedtektene, finnes den ikke i det laget.
Loven sier også at reglene kan fravikes i vedtektene der ikke annet er sagt. Noen bestemmelser kan likevel ikke fravikes, og det er nettopp de som betyr mest for deg som budgiver: unntakene for nærstående i § 4-12, fristreglene i § 4-15 og angrefristen i § 4-19.
Legg merke til det viktigste: forkjøpsretten gir ingen rett til å kjøpe billigere. Etter § 4-18 skal løsningssummen settes til den prisen andelen er solgt for. Er andelen åpenbart solgt til underpris, eller skifter eier ved bytte, gave eller arv, fastsettes summen etter vanlig pris. Den som bruker forkjøpsretten, betaler altså ditt bud.
Hvem kan bruke den, og hvem kan ikke rammes av den
Retten tilhører andelseierne eller andre som vedtektene peker ut, men den utøves ikke av dem direkte. Etter § 4-14 er det bare laget som kan gjøre forkjøpsretten gjeldende på vegne av rettighetshaverne. I praksis er det derfor styret eller forretningsføreren du forholder deg til.
I mange tilknyttede borettslag er retten knyttet til ansiennitet i boligbyggelaget. Det er derfor du kan tape mot noen som har stått i kø i mange år, uten at det har noe å gjøre med hvor mye du har bydd.
Det finnes viktige unntak. Etter § 4-12 kan forkjøpsrett ikke gjøres gjeldende når andelen går over til ektefelle, til slektning i rett opp- eller nedstigende linje til andelseieren eller ektefellen, til fosterbarn som faktisk står i samme stilling som livsarving, til søsken, eller til noen som de to siste årene har tilhørt samme husstand som den tidligere eieren. Den kan heller ikke gjøres gjeldende ved skifte etter separasjon eller skilsmisse. Disse unntakene kan ikke fravikes i vedtektene.
Hva som utløser retten, og når klokken starter
Etter § 4-13 utløser avhending av andelen forkjøpsretten fra det tidspunktet det er avtalt på bindende måte at andelen skal gå over til ny eier. Det er altså aksepten av budet ditt, ikke overtakelsen, som setter i gang prosessen. Tvangssalg og arv har egne utløsningstidspunkter i samme paragraf.
Fristen står i § 4-15, og den er den enkeltopplysningen du bør kunne utenat:
- Hovedregelen er tjue dager fra laget fikk skriftlig melding om at andelen har skiftet eier, med opplysning om pris og andre vilkår.
- Fristen er fem virkedager dersom laget har fått skriftlig forhåndsvarsel om at andelen kan skifte eier, og varselet kom fram til laget minst femten dager, men ikke mer enn tre måneder, før meldingen om eierskiftet.
Med virkedager menes alle dager utenom søndager og andre helligdager, lørdager og 1. og 17. mai. Fristreglene kan ikke fravikes.
Det er derfor du ofte hører om avklaring «i løpet av noen dager». Når megleren har sendt forhåndsvarsel i god tid før visningen, gjelder den korte fristen, og du får svar raskt. Er det ikke sendt forhåndsvarsel, kan du sitte i uvisshet i tre uker.
Underveis skal laget etter § 4-21 oppfordre alle som ønsker å bruke retten til å melde seg innen en fastsatt frist, kunngjort i en avis som er vanlig lest på stedet eller på annen måte som følger av vedtektene. Fristen for å melde seg skal være minst fem virkedager fra kunngjøringen. Den som ikke melder seg innen fristen, kan ikke bruke forkjøpsrett ved dette eierskiftet.
Hva som skjer med budet ditt hvis retten brukes
Kravet om å overta andelen settes etter § 4-16 fram skriftlig for både selger og deg som kjøper. Etter § 4-17 trer rettighetshaveren inn i de rettighetene og pliktene du har etter avtalen. Kjøpet gjennomføres altså på dine vilkår, men med en annen kjøper.
Det betyr i praksis at du ikke får boligen, og at du heller ikke sitter igjen med noen forpliktelse. Du får ikke erstatning for tid, reiser eller kostnader du har hatt til finansieringsbevis. Fristen for å betale løsningssummen er senest fjorten dager etter at kravet ble satt fram og summen er endelig fastsatt, og laget svarer for betalingen dersom rettighetshaveren ikke betaler.
Én bestemmelse er verdt å kjenne fordi den kan trekke ut avklaringen. Etter § 4-19 kan den som har brukt forkjøpsretten si seg ubundet innen to uker etter at boligen ble overtatt, dersom boligen ikke var tilgjengelig for besiktigelse før fristen for å bruke retten løp ut. Den bestemmelsen kan heller ikke fravikes.
Selger kan dessuten etter § 4-20 gjøre om avtalen med virkning for rettighetshaveren helt til laget har fått melding om eierskiftet.
Hva dette betyr for deg i en budrunde
Forkjøpsrett endrer strategien, ikke bare stemningen.
Spør før du byr, ikke etter. Står det forkjøpsrett i salgsoppgaven? Er det sendt forhåndsvarsel, slik at den korte fristen på fem virkedager gjelder? Når kommer avklaringen? Dette er tre spørsmål megleren skal kunne svare på med en gang.
Ikke by opp prisen i håp om å skremme bort retten. Rettighetshaveren betaler den prisen du bød. Et høyt bud gjør boligen dyrere for deg og gratis mer attraktiv å tre inn i, ikke mindre.
Ikke si opp leiligheten din eller bestill flyttebil før fristen er ute. Kjøpet er ikke avklart før forkjøpsrettsfristen har løpt ut.
Regn med at du kan miste boligen, og ha en plan B klar. Det er mindre vondt å ha to boliger på listen enn å starte på nytt fra null.
Og husk at forkjøpsrett bare er én av opplysningene som avgjør om kjøpet er riktig. Fellesgjelden, totalprisen, eierformen og vedtektene hører til samme lesning. Hvor du finner alt dette i dokumentene, står i guiden til salgsoppgaven. Vil du ha det for én konkret bolig, henter Tryggkjøp-rapporten ut opplysningene for deg.
Kilder
Kontrollert mot primærkilden:
- Burettslagslova, lov 6. juni 2003 nr. 39, §§ 4-11 til 4-21: lovdata.no
Artikkelen forklarer reglene generelt. Vedtektene i det enkelte laget kan fravike de bestemmelsene loven tillater å fravike, så les alltid vedtektene for boligen du vurderer.
Les også
- Festetomt og festeavgift: hva som skjer med huset når du ikke eier tomten — Festeavgift, regulering, forlengelse og innløsning forklart, slik at du ser hva en billig festetomt faktisk koster.
- Vedtekter og husordensregler: les dem før du byr, ikke etter — Hva vedtekter og husordensregler kan bestemme om utleie, dyrehold og endringer, og hvordan du sjekker dem på ti minutter.
- Sjekk reguleringsplanen før du kjøper bolig — Undersøk reguleringsplan, planbestemmelser og pågående plansaker før du byr. En praktisk sjekkliste for boligen og nabolaget.