Radon i bolig: grenseverdier, måling og hva du gjør med et radonavvik

Av Hjemvelgeren · Publisert 9.9.2026

DSA anbefaler tiltak over 100 Bq/m³. Slik måles radon riktig, og hva selger faktisk må opplyse om.

Radon er en radioaktiv gass du verken ser eller lukter. Den siver inn fra grunnen under boligen, samler seg i de nederste etasjene og gir økt risiko for lungekreft over tid. Det er ingen dramatikk i en radonmerknad i en salgsoppgave, men det er en av de få opplysningene om en bolig som handler om helse og ikke om penger. Derfor er det verdt å forstå hva tallene betyr før du legger inn bud.

De to grensene du må kjenne

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet opererer med to nivåer for radon i inneluft, og de blandes ofte sammen:

• Tiltaksgrense: 100 Bq/m³. Dette er nivået der DSA anbefaler at tiltak alltid settes i verk. Bq/m³ betyr becquerel per kubikkmeter luft.
• Grenseverdi: 200 Bq/m³. Dette er nivået DSA mener at alle oppholdsrom i alle bygninger bør ligge under.

Poenget med to grenser er dette: ligger boligen mellom 100 og 200, bør du gjøre effektive tiltak, men hvis nivået etter tiltak fortsatt ligger et sted mellom 100 og 200 og det ikke er praktisk mulig å komme lenger ned, kan resultatet regnes som tilfredsstillende. Ligger boligen over 200, anbefaler DSA at tiltak gjentas helt til alle oppholdsrom er under grenseverdien. DSA understreker også at tiltaksgrensen ikke er en trygghetsgrense. Er nivået under 100, men enkelt å redusere ytterligere, bør du gjøre det.

Tallene gjelder årsmiddelverdien, altså gjennomsnittet gjennom et år, ikke en enkelt måling en tilfeldig dag.

Når måling er et krav og når det bare er lurt

For din egen bolig er det ingen målekrav. Anbefalingene fra DSA er nettopp anbefalinger.

For utleieboliger er det annerledes. Strålevernforskriften stiller krav til radonnivået i alle typer utleieboliger, også hybler og utleiedeler i egen bolig, og også når det offentlige eller et selskap er utleier. Årsmiddelverdien skal være under 200 Bq/m³ i oppholdsrom, og tiltak skal alltid gjennomføres dersom nivået overstiger 100 Bq/m³. Utleier må kunne dokumentere nivåene. Leiligheter fra og med tredje etasje over bakkenivå trenger vanligvis ikke måles, og korttidsutleie av hytter er ikke omfattet.

For nye bygg gjelder byggteknisk forskrift § 13-5: årsmiddelverdien i rom for varig opphold skal ikke overstige 200 Bq/m³, og bygningen skal ha radonsperre mot grunnen og være tilrettelagt for trykkreduserende tiltak i grunnen som kan aktiveres hvis nivået i inneluften overstiger 100 Bq/m³. Det siste er verdt å merke seg som kjøper: i en bolig bygget etter dette kravet er selve røropplegget for et radontiltak ofte allerede lagt, slik at et eventuelt tiltak blir langt mindre inngripende.

Kjøper du en bolig med utleiedel du planlegger å leie ut, arver du kravet. Det er ikke selgerens problem etter overtakelse, det er ditt.

Slik måles radon riktig

En radonmåling som skal brukes til noe, følger DSAs måleprosedyre for boliger:

• Målingen gjøres i vinterhalvåret, mellom midten av oktober og midten av april.
• Den skal gå over minst to måneder.
• Den gjøres med sporfilm i oppholdsrom, typisk i de nederste etasjene med oppholdsrom, ikke i bod eller garasje.
• Resultatet regnes om til en årsmiddelverdi.

Det betyr at en radonmåling ikke er noe du får gjort i løpet av en budrunde. Selger et hus i mars, kan du be om målerapporten. Selger det i juli, finnes den enten fra før eller ikke i det hele tatt. Elektroniske radonmålere som viser nivået fortløpende kan gi en indikasjon, men en enkelt uke med høye eller lave verdier er ikke et årsmiddel.

Hva selger må opplyse om

Her er det viktig å skille to ting.

Radon er ikke en del av minstekravene til tilstandsrapporter i forskrift til avhendingslova. Den bygningssakkyndige måler ikke radon og setter ingen tilstandsgrad på radon. At tilstandsrapporten ikke nevner radon, betyr altså ikke at boligen er sjekket og funnet i orden. Det betyr at temaet ligger utenfor rapportens mandat.

Men selgeren har en opplysningsplikt uavhengig av rapporten. Etter avhendingslova § 3-7 har eiendommen en mangel dersom kjøperen ikke har fått opplysning om forhold selgeren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, forutsatt at det har virket inn på avtalen. Har selger en måling som viser 450 Bq/m³ i kjellerstuen, er det nettopp en slik opplysning. Etter § 3-8 er det også en mangel dersom eiendommen ikke svarer til opplysninger gitt i annonse eller salgsprospekt, og etter § 3-10 regnes du som kjøper for å kjenne til det som går tydelig fram av salgsdokumentene. Står det i egenerklæringen at det er målt 300 Bq/m³, kan du ikke senere hevde at du ikke visste.

Derfor er egenerklæringsskjemaet minst like interessant som tilstandsrapporten her. Spørsmålet om radon står der, og både et ja, et nei og et blankt felt er informasjon.

Hva et radontiltak faktisk innebærer

Tiltakene mot radon er få og velkjente. Rekkefølgen er som regel denne:

1. Tetting av sprekker, gjennomføringer og overganger mellom gulv og grunnmur. Dette alene løser sjelden et høyt nivå, men det er en forutsetning for at de andre tiltakene skal virke.
2. Radonbrønn eller radonsug, altså et rør som suger luft fra massene under gulvet på grunnen og blåser den ut over tak med en vifte. Dette er hovedtiltaket i de fleste eneboliger med høye nivåer, og det er dette som er «tilrettelagt for» i nye boliger etter TEK17 § 13-5.
3. Bedre ventilasjon i de nederste etasjene, og i noen tilfeller trykkbalansering.

Kostnaden varierer mye med grunnforhold, om huset har kjeller eller plate på mark, og om rør allerede er lagt. Vi oppgir ikke et prisanslag her, fordi vi ikke har funnet et tall fra en offentlig kilde som holder for hele landet, og et gjennomsnitt du ikke kan bruke er verre enn ingen tall. Be i stedet om et konkret tilbud fra et firma som gjør radontiltak, basert på boligen du faktisk vurderer. Etter tiltak skal det måles på nytt for å kontrollere effekten. Det er ikke en formalitet, det er hele beviset på at tiltaket virket.

Hva du bør gjøre når radon nevnes i en salgsoppgave

• Måling oppgitt under 100 Bq/m³: ingen grunn til å gjøre noe, men sjekk at det er en årsmiddelverdi fra vinterhalvåret over minst to måneder, og ikke en ukesmåling.
• Måling mellom 100 og 200: be om å se om tiltak er gjort, og om det er målt på nytt etterpå. Ta høyde for tiltak i budsjettet hvis dokumentasjonen mangler.
• Måling over 200: dette er et konkret punkt til budrunden, på linje med andre avvik som må utbedres. Be om tilbud før du byr hvis du kan.
• Ingen måling nevnt, bolig med oppholdsrom i kjeller eller sokkel, eller enebolig på grunn: regn med at du bør måle selv første vinter etter overtakelse. Det koster lite.
• Bolig med utleiedel: her er måling ikke valgfritt hvis du skal leie ut, det er et forskriftskrav.

Radon er sjelden grunn til å gå fra et kjøp. Det er derimot en typisk opplysning som forsvinner i en salgsoppgave på førti sider, sammen med tilstandsgradene, fellesgjelden og totalprisen. Hvis du vil ha radonmerknaden, tilstandsgradene og risikopunktene hentet ut av salgsoppgaven og satt opp punkt for punkt for den ene boligen du vurderer, gjør Tryggkjøp-rapporten nettopp det.

Les videre

• Hva TG0 til TG3 betyr i praksis, og hvorfor radon ikke får noen tilstandsgrad.
• Slik leser du en salgsoppgave, inkludert egenerklæringen der radonspørsmålet står.
• Drenering og fukt i kjeller, som ofte handler om samme etasje i huset.

Kilder

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, anbefalte grenser for radon, dsa.no
• DSA, radon i utleieboliger, dsa.no
• Strålevernforskriften kapittel VII, radon i utleieboliger, lovdata.no
• Byggteknisk forskrift (TEK17) § 13-5 Radon, lovdata.no
• Avhendingslova §§ 3-7, 3-8 og 3-10, lovdata.no
• Forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel), minstekrav til tilstandsrapport, lovdata.no